Da Ole Eskild fikk Jimmer’n til å kjøpe pølser

I 1990 møtte Furuset Vålerenga i NM-finalen foran et fullsatt Jordal.

Ole Eskild Dahlstrøm var ikke gamle gutten og spilte med visir på hjelmen. På plassen hans i E-garderoben i Furusethallen stod det skrevet med spritusj: Ole Gitter. O’en i Ole var for øvrig formet som et hjerte. Men guttungen kunne spille hockey. Noen få år før denne NM-finalen jeg egentlig skal fortelle om, møtte guttelaget til Furuset Leksand i finalen i en turnering i Furusethallen. På oppvarminga satt jeg og noen kompiser oppå den gule traktoren til Kjell Halm som stod parkert bak den ene goalen. Vi satt og småprata, kanskje om Derrick, kanskje om Fleksnes, da Ole Eskild satte en slager fra redline knallhardt i nettinggjerdet foran oss. Pucken borra seg fast og ble sittende. Dette er fortsatt det hardeste skuddet jeg noensinne har vært vitne til – og da har jeg ikke glemt slagerne til Åge Ellingsen. Furuset slo Leksand 8-6 denne dagen. Ole Eskild scora syv og hadde ett pass. Brukbart levert, men det mest imponerende var likevel slager’n på oppvarminga. Tilbake til Jordal noen år seinere. På et tidspunkt får Ole Eskild pucken i midtsonen. Han drar ut én mann på rød, så én på offensiv blå, før han fortsetter inn i sonen. Han trekker ut mot rundvantet, går bak mål, sklir gjennom Gretzky’s office, og skjærer inn foran. Nå venter mange at han skal score via kjøkkenveien, men i stedet fortsetter han gjennom slottet, hvor han finter et par VIF-spillere greit på ræva, før han igjen runder ned bak kassa. Når han kommer rundt goalen for andre gang, er et samla Jordal sikre på at han denne gangen vil trykke pucken inn nede ved stolperota, men neida – han fortsetter nok en runde, mens et samla VIF-forsvar svømmer rundt på isen og Jimmer’n tar seg en tur opp i kiosken bak Apeberget for å kjøpe et par pølser i lompe. Når Ole Eskild kommer rundt goalen for tredje gang, løfter han pucken over spillerne som ligger strødd og scorer sikkert. En scoring for historiebøkene. Men han gir seg ikke med det. Litt seinere i matchen blir Jimmer’n nok en gang sendt opp i kiosken for å bidra til omsetninga til Leiv Vidar. Det som skjer, er at dommer’n rekker armen i været for å markere for avventende offside. Jimmer’n tror at det er en avventende utvisning på en Furuset-spiller, og setter kursen mot VIF-boksen for at de skal få på en ekstra utespiller. Først på redline skjønner han at han har misforstått, men da er det for seint. Jimmer’n prøver febrilsk å komme seg tilbake i kassa, men når han er på egen blå får Ole Eskild pucken på rød og lobber over han mange mener er tidenes beste norske keeper. Når pucken daler ned i VIF-goalen, er herr Martinsen oppe i kiosken for andre gang med en pølse spakhansken og en flaske ketchup i snapen. Sånn var det med det. Alt var kanskje ikke bedre før, men scoringene til Ole Eskild mot Vålerenga i 1990, de tror jeg det skal bli vanskelig å matche.